fredag 16. februar 2018

Jeg gir ut bok!





Den danske hyggen har lenge vært omtalt og The Little Book of Hygge lå på topp ti på The Times bestselgerliste. I 2017 var det Norge som var kåret til verdens lykkeligste land.

Denne boka henter frem tusen små og store øyeblikk som gjør oss glade. Tenk på duften av regn på varm asfalt, følelsen av å være trygg inne mens uværet raser der ute, eller smilet til en bussjåfør som ventet på deg da du kom løpende.

Det skal mye til for at du legger fra deg denne boka uten et smil om munnen!

Hva gjør deg glad?
Det er kanskje et av de aller viktigste spørsmålet vi kan bli stilt. Både i løpet av dagen og i løpet av livet.
I boka Lykke — Lyden av applaus med vintervotter og 1000 andre ting som gjør deg glad har forfatter Marthe Landsem samlet en liste over 1001 øyeblikk av hverdagslykke. De fleste tingene koster lite eller ingenting. Slik som den første utepilsen, overraskelsen av å finne femti kroner i en gammel jakke, eller følelsen når du slår av kjøkkenvifta som du egentlig ikke hadde lagt merke til...

For Marthe Landsem har arbeidet med boken i seg selv vært et lykketreff:

«Vanligvis går man forbi ting på sin vei uten å registrere det nevneverdig. Men plutselig visste jeg hva jeg lette etter, jeg gjenkjente raskere gode funn og bøyde meg automatisk ned og plukket det opp." "Begynner du å lete med riktige briller, kan du finne hundrevis av småting hver uke, hele året, som faktisk er bra, selv om hverdagen kan kjennes både stressende og hard», sier Landsem. «Overalt er det ting å glede seg over. Smått. Stort. Trivielt. Fantastisk. Kuriøst. Vakkert. Rørende. Søtt. Ironisk. Humoristisk. Det gjelder å være utstyrt med romslige lommer, slik at man får tatt det med seg hjem."

Følg instagramkontoen @applausmedvotter og få en smakebit på boken! https://www.instagram.com/applausmedvotter/

Her vil boken blant annet være til salg: http://www.kagge.no/index.cfm?tmpl=butikk&a=product_inline&b_kid=1044784&b_id=1689223

Den kan også blant annet kjøpes på Ark rundt om i landet og bokhandlere som omfattes av Fri Bokhandel


Velkommen til boklansering!

Kvelden byr på utdrag fra boka, og god stemning! Kanskje også et musikalsk innslag.
Det vil bli bobler i glasset til de første gjestene!
Og boksalg selvsagt.

tirsdag 1. mars 2016

Det gode skriftlige selskap

Tekst: Marthe Landsem
Å kommunisere med skriftspråk har blitt vår tids være eller ikke være. De som fortsatt ikke engasjerer seg i internettets kommunikasjonsmuligheter, og sverger til muntlighet, melder seg ut av vår bevissthet.


I gamle dager skrev man brev til folk som bodde langt unna for å holde kontakt. De som tok seg tid til å svare på brev, visste at det økte sjansen for å opprettholde kontakten med personen i andre enden. Å beherske det skriftlige ord var en forutsetning. Å like den formen for kommunikasjon var kanskje også en fordel. Uansett så var ikke så mange andre alternativer.

I dag er det ikke slik at man skriver med én person, men med mange, og gjerne mange på en gang via sosiale medier. Det er heller ikke slik at fysisk avstand er kriteriet for å benytte skriftlighet.

Internettet har åpnet opp for en fantastisk mulighet til ikke bare å holde kontakt med gamle kjære bosatt langt unna, men også å styrke utviklingen i nyere bekjentskaper og ikke minst etablere splitter nye. Og de kan gjerne bo i nabohuset.

Hva skjer da med de som ikke liker, behersker eller orker å bruke det skriftlige medium? De finnes nemlig. De som tenker at vi venter med praten til vi møtes ansikt til ansikt. Den praten må de kanskje vente mange år med. Kanskje den aldri skjer. Og vi andre merker det sannsynligvis ikke.

For mange av oss forholder oss jo bare til likesinnede, nemlig de som svarer på den skriftlige henvendelsen, enten det var på Facebook, sms eller andre lavterskelkanaler for små livstegn. De andre glemmer vi litt. De som ikke liker å skrive blir usynlige. De går også glipp av ting. De går glipp av mye mer enn på brevskrivernes tid.



Ekskludering


Det blir litt sånn at ”De skriftlige” når hverandre, - alle de andre sitter der litt tilsidesatt som døvstumme statister som ikke er helt med på det som skjer. Spesielt hvis de i tillegg er motstandere av sosiale medier generelt, og ikke en gang er med som tilskuere eller passive lesere. Kanskje de er flinke til å oppsøke folk på telefon? Finnes det egentlig fortsatt fysiske arenaer hvor spontane menneskemøter finner sted?

Tja. Alle fysiske møter blir jo også avtalt ved hjelp av et eller annet tastatur. Enten på mobilen, eller på datamaskinen. De som ikke deltar i dette skriftlige fellesskapet før og etter en hendelse, faller rett og slett ut av bevisstheten. Kan vi snakke om et nytt klasseskille?

Så at såpass mange  går til krig mot et slikt fellesskap er det vanskelig for meg å forstå, selv om jeg hører de sier at det er en befrielse å slippe å delta. Selv ville jeg synes det var en smule trist å bli glemt.

Vi har vel alle noen venner vi har mistet kontakten med, og spurt oss selv hvorfor. Svaret er ofte at digitale henvendelser ikke ligger naturlig for vedkommende. Så blir terskelen stadig høyere for å skulle ta opp telefonen og ringe dem. Det er jo nettopp den dagligdagse, uformelle og skriftlige formen som en vakker dag gjør det naturlig å si: Vi skulle ikke tatt en kaffe en dag? Den kaffen er det mange som går glipp av. Kanskje de som trenger det aller mest.



"Det er jo nettopp den dagligdagse, uformelle og skriftlige formen som en vakker dag gjør det naturlig å si:  Vi skulle ikke tatt en kaffe en dag?"






Brevveksling endte med forlover-forespørsel


En gang ble jeg fortalt av en venninne at da hun dro for å studere i utlandet for et par år, ville hun veldig gjerne holde kontakten med bestevenninnene sine, og satte i gang massiv brevskriving. Dette var før e-mail var vanlig, og hvertfall lenge før Facebook. Brevskriving var noe hun elsket å pusle med på kveldene, og skuffelsen ble stor da nesten ingen av bestevenninnene besvarte brevene med like stor iver.

Bortsett fra én. Det var ikke noen bestevenninne, men en mer perifér bekjent som egentlig ikke ble medregnet som en ”viktig” venninne. Men hun elsket svarene, og de to vekslet lange beskrivelser og tanker om livet i en lang periode. De ble kjent på denne måten, og fant hverandre for alvor.

Det hele endte med at jenta på utenlandsopphold noen år senere ble invitert til å være forlover i bryllupet til brevskrivervenninna. Ene og alene på grunn av hyppig skriftlig kontakt i en periode.

Dette sier noe om at skriving kan skape mye i relasjoner. Tilføre noe. Det er givende på en egen måte. Det er ikke bare et substitutt eller en dårlig kopi av en muntlig samtale, men en egenverdi i en klasse for seg.

Det har blitt viktigere enn noen gang å mestre det skriftlige medium. Det florerer ukentlig med utsagn som dette: ”Hadde det ikke vært for facebook hadde jeg aldri fått så god kontakt med ham eller henne.” På hvilken måte kan dette ha noe som helst negativt i seg? Det er jo bare helt fantastisk at det er så lett å finne tilbake til han du ikke helt fikk mulighet til å bli kjent med for lenge siden, eller å hooke opp med noen du traff på fest forrige helg og diskuterte noe spennende med.


Nettdating


Hvis du skal hevde deg, ikke bare i arbeidslivet, men i høyeste grad også i det private, lønner det seg å kunne manøvrere dine skrevne ord. Innen nettdating for eksempel, er å mestre skriftlighet avgjørende for å lykkes.

Dette fikk jeg et nytt syn på da jeg i min single periode diskuterte mennene på på Sukker.no med en venninne. Vi to hadde helt ulike preferanser. I tillegg til kultur, musikk og samfunnsinteresse, faller jeg for eksempel fort for menn som kan uttrykke seg skriftlig. Jeg syns det sier noe om ham. Hva som foregår inni der. Så å lese gjennom en sukker-profil var jo en slags første grovsortering: Hvordan beskriver han seg selv?  Har han kontroll på rettskrivingen? Er det en snert her? Eier han humor? Hvilke ord velger han? Er han kreativ?

Min venninne hadde ikke dette som kriterium i det hele tatt. Hun mener det er helt andre ting som sier noe om et menneske. Grei skuring, heldigvis er vi forskjellige! Hun så mer etter sportye karer som likte litt fart og friluftsliv. Hun lette etter like interesser og idretter som de kunne gjøre sammen. Skriving for henne var et nødvendig onde - ikke noe som har med personlighet å gjøre.

Men like fullt fikk hun et problem. For disse sportye karene hun sannsynligvis egentlig likte hvis hun bare hadde truffet dem live, var jo så dårlige på å beskrive seg selv, at selv hun mistet interessen før hun fikk snakket med dem. Hun innså at det å kunne skrive var litt nyttig likevel.


Indre sorteringsjobb


Så ja - det har faktisk med personlighet å gjøre. For skriving er også en slags indre sorteringsjobb. Du får litt bedre tid til å kjenne etter om det ordet du valgte blir rett i forhold til tanken du gjerne vil beskrive. Du får de ekstra sekundene til å velge riktig uttrykk, slik at du får malt ut presis det du vil ha fram. Dette bidrar til at skrivende mennesker kanskje får trent seg på å tenke tanker helt ut, og kjenne etter hvordan ting er, på en annen måte enn når man utveksler muntlige ord. I en muntlig samtale kan mye skje, og tråden kan bli avledet av hundre ulike grunner.



























Selv liker jeg godt å bli kjent med folk og holde vennskap ved like delvis gjennom skriftlig form, og delvis gjennom tradisjonell muntlig samtale. En fin blanding er selvsagt det beste. For ja - det kan gå for langt med skriftlighet. Det er derfor nettavisene har ansatt egne moderatorer til kommentarfeltene.




Vi tenker bedre når vi skriver! Radioinnslag om skriving og håndskriftens bortgang



fredag 28. mars 2014

Dekor og Scenografibilder: Barne-TV studio

Produksjon av kulisser til Barne-TV: "Forskerlaboratorium i kjeller" (2006)


"Steinveggen" er laget av sponplater støttet med lekter, malt og skåret isopor som senere ble behandlet med varmepistol. Hyller og hull til "postkassedyret" ble skåret ut i veggene. Rekvisitter som fuglebur, tavle og postkasse ble laget for hånd. Skjelett og kjemisett fikk vi låne fra en videregående skole i nærmiljøet. Væsken i reagensrørene og kolbene ble laget av vann med silkepapir. 


BarneTVsendingen handlet om en skrullete professor og hans krokryggete assistent som gjorde vitenskapelige forsøk i sitt laboratorium. Innsendte tegninger fra Barna og konkurranser preget også programmet. 



Bilder fra prosessen:

Isopor blir skåret ut i passende puslebiter og malt

En steinvegg blir til

Klart for varmebehandling av isoporsteinveggen


Fuglebur henges opp og lys justeres
Detaljene kommer på plass
Væsken i  kolbene ble laget av vann med silkepapir.


Her bor Postkassedyret

Postkassen kommer på plass


To paralelle TV studioer side om side

Tester en panorering


Ferdig resultat! 

tirsdag 25. mars 2014

Media Lilla Design & Konsept presenterer Kafé Tanta til Beate (2005)


 Tanta til Beate, hu bor i ei gate i Gamlebyen....

Den nye indisk-greske crossover restauranten over gata trengte nytt navn og logo. Jeg designet Tanta-dama da restauranteierne var enige om at mitt forslag Kafé Tanta til Beate var et fint navn til en restaurant i Schweigaards gate. Noe jeg hadde ruget på siden jeg var 12 år! 

Resten av kafé-konseptet har ligget godt gjemt i en perm til nå. Scroll deg ned og du kan se deler av konsepttegningene, utstillingen og presentasjon



Logo males opp på veggen sammen med den gode og uunværlige medhjelper Anne

Visittkort

På vei ned Schweigaards gate for å gå å mate duene....





Mellom røyk og gass:  Hum-koret synger Tanta!

Da Kafé Tanta til Beate åpnet skjenkebevillingen den 25. juni 2005 hadde vi øvd inn Lillebjørn Nilsens Tanta til Beate for anledningen!  Se videoklipp her!







Resten av kafé-ideen har det (foreløpig) aldri blitt noe av, men her er noen scanninger av presentasjonen og konseptet: (2006)


Konsept Kafe Tanta til Beate i Schweigaards gate 56




Teksten til Tanta til Beate av Lillebjørn Nilsen
Papir-kollasje klipp & lim



Meny

Meny

Bordskilt

Eksponeringen

Atmosfæretegning

Utstilling og showroom Kafé Tanta til Beate

Utstilling og showroom Kafé Tanta til Beate

Robert Normanns bord

Trekker for sin tyllgardin

Gammal grammofon




Dekor på toalettene:  Jazzen gikk i dass

Tanta eller Beate?


Foto: Edel Agathe Månestråle/Marthe Landsem

Media Lilla Design presenterer